Polyoksymetylenstruktur og ytelse
Polyoksymetylen (POM) viser bemerkelsesverdige ytelsesegenskaper først og fremst på grunn av dens høye tetthet og høye krystallinitet. Disse egenskapene bidrar til dens eksepsjonelle hardhet, stivhet, dimensjonsstabilitet, utmattelsesresistens og kjemisk motstand. Den høye tettheten og krystalliniteten begrenser effektivt bevegelsen av dipolmomenter i CO -bindinger i molekylkjeden, som gir utmerkede elektriske isolasjoner og dielektriske egenskaper til POM.
Imidlertid har POMs terminalgrupper en semi-acetal struktur, som påvirker dens termiske stabilitet. Ved temperaturer rundt 100 grader kan semi-acetal sluttgrupper gradvis depolymerisere, noe som fører til en reduksjon i varmebestandighet. Når den er oppvarmet til omtrent 170 grader, kan POM gjennomgå automatisk oksidasjon langs molekylkjeden og frigjøre formaldehyd. Denne formaldehyden oksideres deretter til maursyre ved forhøyede temperaturer og i nærvær av oksygen. Maursyre akselererer nedbrytningen av POM, noe som nødvendiggjør bruk av varmestabilisatorer, antioksidanter og formaldehydabsorbenter under prosessering av homoformaldehydharpikser.
Co-polymer formaldehyd, som inneholder en viss mengde CC-bindinger i sine molekylkjeder, tilbyr forbedret termisk stabilitet sammenlignet med homoformaldehyd. CC -bindingene hjelper til med å dempe oksidativ nedbrytning, og forbedrer polymerens termiske stabilitet. Likevel viser både homopolymer og kopolymerformaldehyd iboende begrensninger i termisk og oksidativ stabilitet, som må styres nøye under prosessering og anvendelse.